TV-aksjonen 2022

Kunsten har fulgt meg så lenge jeg kan huske og tegnestreken er en naturlig del av livet mitt. En dag tok jeg steget og søkte meg inn på Kunstskolen i Rogaland, gjennom mye oppmuntring fra venner, familie og bekjente.

Etter det søkte jeg meg videre til Kunsthøgskolen i Bergen og i Oslo- Da jeg kom inn begge steder, falt min endelige avgjørelse på Oslo. Jeg avsluttet min Master der i 2018. Siden har jeg hatt studio på Ensjø sammen med andre profesjonelle kunstnere -samtidig som jeg har jobbet med formidling. Det har vært en veldig givende balanse med å kunne jobbe med folk og jobbe med min egen kunst. 

Jeg vil tro det som kjennetegner meg er streken i alt jeg lager, det er en flytende organisk strek med linjer som bygger på hverandre. Jeg lar oftest bare tegnestreken komme naturlig uten noen bestemte tanker i forkant, men så setter jeg meg tema noen ganger for å utfordre det abstrakte og da er det oftest dyr, botanikk, og organer som står i sentrum. 

Det motiverer meg å jobbe mot noe, enten det er en utstilling en bestilling eller et salg. Det er en glede å kunne dele kunsten med noen, at det kan bety noe for noen andre enn meg selv. Jeg ser på prosessen som verdifull for meg, men det er ikke den alene som driver meg videre. Det er absolutt det at den kan bety noe for andre enn meg selv. 

Det å være i livet, det at hendene mine er intakt sånn at jeg kan føre en strek. Familien min og venner. Det er så mye som inspirerer, det er komplekst. Når det kommer til kunsten så er det jo helt naturlig så det er ingenting påtvunget med det. 

Dette prosjektet gir mening, det å kunne støtte en god sak. Ellers er det flere prosjekter jeg er stolt over både når det kommer til formidling og med egne prosjekter, det er vanskelig å dra fram noen, for alt føles meningsfullt for meg.

Jeg er jo en person som elsker å gi så det å få muligheten til å bidra til noe så viktig som tv aksjonen er jo fantastisk. Tanken på Leger uten grenser får meg til å ville jobbe, gi det lille ekstra. Den innsatsen de gjør for mennesker har jeg stor respekt for og beundrer.

Jeg ønsker å skape noe unikt som det ikke finnes fler av, lage et kunstverk for å bidra til auksjonen.

Jeg har alltid hatt en interesse, helt fra ung alder. Da det kom til valg av skolegang valgte jeg formgivning for å kunne fortsette å utvikle ferdighetene innen fine art.

Etter at jeg startet å jobbe ute på gaten, har jeg testet ut flere forskjellige måter å jobbe på. Alt av stensil, freehand til spray eller med malerkosten.

Helt fra starten - og noe som jeg enda jobber med å få inn, det er gulldetaljer som ligger i signaturen min. Jeg fikk inspirasjon fra min samboer som studerte geologi da jeg startet å jobbe anonymt. Hennes favorittmineral som jeg ble fortalt var PYRITT (svovelkis). Som også blir kalt for fools gold da det minnes og ser ut som gull. Jeg har alltid likt å bruke gulldetaljer, og da ble det fort en signatur for meg med både signatur navn og fargevalg.

For meg kommer det i perioder. Om det er under en god eller dårlig tid, finner jeg behovet når jeg føler jeg har truffet på rett motiv.

Historier uten tvil. Jeg har ikke et ønske å komme ut som en politisk aktivist eller samfunnskritisk kunstner, da jeg føler det er flere som gjør det. Historier derimot, om det er fra bøker jeg har lest, noveller eller bare en film.

Jeg elsker selv å skrive. Så når jeg bestemmer meg for et fritt motive, ønsker jeg ikke at det skal være selvforklarende i hverken tittel eller motiv. Men heller at tilskueren skaper sin egen kreativ historie rundt det de ser, da kunst er såpasse subjektivt som det er.

Jeg vil si at mitt første store prosjekt er noe jeg er veldig stolt over. Det var under et prosjekt i Bergen på Spelhaugen. The Wall 2020.

På det tidspunktet hadde jeg bare laget mindre bilder, det største på 100x70 cm. Og plutselig ble jeg nødt til å fylle inn 10x15 meter. Det tok meg ut av en enorm komfortsone, men jeg fikk utrolig lærdom av både de andre kunstnerene og ikke minst ved prøving og feiling.

Har alltid donert når bøssebærerene kommer på døren og følgt med på det. Men det er en utrolig kjekk mulighet å kunne være med å bidra på et helt nytt nivå jeg ikke trodde jeg kom til å kunne gjøre. 

Jeg ønsker å forme kunsten videre, både gjøre og gi noe nytt - da dette er et helt nytt media for meg å jobbe på. Jeg er enda er i den kreative prosessen og finner ut hva jeg bestemmer meg for. Gleder jeg meg til å både vise dette frem og håper på et fullkomment resultat som jeg kan si meg stolt av.

Jeg husker min far kom hjem en gang med en kjempestor papir rull. Det var liksom det eneste som fikk meg til å holde kjeft og sitte i ro, timesvis med tegning. Et verktøy for å flykte inn i fantasi og ut av virkeligheten.

Så etterhvert utviklet dette seg til et mer visuelt språk som ga verden min mening. Dette var starten på grunnlaget, men selve den filosofiske siden ved kunsten og dens mange retninger kom ikke før senere på kunstskole.

Grådig på uttrykk, men konsekvent i skapelse. Er utålmodig på å fordype meg i kun en retning over lengre tid, men holder heller skapelsesprosessen i gang gjennom flere uttrykk.

Kunstformer som performance, maleri, tegning, tresnitt og digital kunst rullerer gjerne med sine jevne mellomrom. Jeg blir korttids-besatt av ideer eller materialer jeg finner og ut ifra dette kan det gå mange veier, men ikke før jeg har vært i det for en liten periode. Er skaperlysten fortsatt der over ett år så er det virkelig spesielt!

Inspirasjon kommer fra samtiden, science-fiction konsepter og myter. En sensor kalte kunsten min for “Gesamtkunstwerk” en gang, et fint pretensiøst ord som kan kokes ned til “helhets-kunstverk”: hvor ord, bilder, musikk og filosofi blir sammenføyd til en helhet. Det er kanskje det fineste noen har sagt om kunsten min, så jeg tar det med :)

Akkurat nå tusler jeg med flere digitale verktøy, fra 3D modellering og digital animering. Dette forsterker det digitale uttrykket i en retning for å skape mer innhold innenfor det virtuelle rommet. Disse nye digitale plattformene legger til rette kunsten og gjør den mer tilgjengelig.

Forestill deg at du stiller ut et nytt konsept for å så invitere publikummet ditt gjennom en link, trykk deg inn, betrakt kunsten på nært hold, treff nye folk gjennom avatarer og skål med et digitalt champagneglass! Alt dette, uten å gå ut døra di.

Fordi “der ny teknologi går eller utvikler seg, vil kunsten kolonisere den nye teknologien” - Grayson Perry -

Personlig finner jeg ut at de mest stressende og ugjenkjennelige periodene, til slutt, er de som mest fruktbare. Det gir liksom mer mening i ettertanke og trangen til å skrive eller skisse noe blir fremprovosert naturlig.

For ett år siden ble jeg far for første gang, det var skremmende fantastisk! I perioden før fødselen var jeg dominert av et ugjenkjennelig mentalt landskap, ivrige følelser og angstfulle tanker vandret rundt som en storm. Det kokte over, men jeg tok tak i det og valgte å prosessere dem gjennom visuelle malerier.

Mythopoeia - eller Mytopoesi: “Handlingen med å skape enmytologi”. (Eks: Gresk, Egyptisk og Norrønt). Det er meget kreativt av oss mennesker i det å skape mytologier fra det vi opplever. Den store kloden og dens rike historier, hvor mye av det skjedde virkelig og hvor mye er bare myte?

En story kan fortelles helt ned til det ærlige kornet, men den kan også bli mer interessant om du velger å blande inn noen skapninger fra hinsides. Det er jo mer fengslende å “personifiserere” en sjøstorm som en “brutal gud”, som hadde sine grunner på hvorfor du havnet forlis på en øde øy.

Kort fortalt, en finner opp halvparten for å underholde bedre og inviterer inn din egen fantasi for tolkning.

Prosjektet jeg er mest stolt av og som lærte meg mye nytt må være prosjektene mine “Live arts/ Art club ultra”.

Mine største verk til nå som krevde flere samarbeid: musikals band, deltakende kunstnere, offentlige kontekster og publikum. I midten, min karakter og personlighet Franky D`miedo: som fungerte som vert, tilrettelegger og kritiker.

Den har holdt på lengre enn min egen eksistens. Jeg har til og med vært bøssebærer selv en gang da jeg var mindre.

Den drives av noen ildsjeler som en gang i året motiverer folk til å gi penger for en viktig sak. Det er et fint teknologisk eksempel som fungerer i det lange løp, en bærekraftig innsamling. Nå har det kanskje blitt enda mer effektiv i å nå ut med den viktige beskjed, takket være de nye sosiale plattformene, som gjør det hele mer tilgjengelig.

Jeg ønsker å forme kunsten videre, både gjøre og gi noe nytt - da dette er et helt nytt media for meg å jobbe på. Jeg er enda er i den kreative prosessen og finner ut hva jeg bestemmer meg for. Gleder jeg meg til å både vise dette frem og håper på et fullkomment resultat som jeg kan si meg stolt av.

Godt spørsmål! Det har vel forså vidt aldri vært ett definert steg. Jeg har alltid arbeidet kreativt som kunstner, men holdt meg i det skjulte. Kanskje snarere på en løpemølle inne, enn ute i offentligheten.

Fra barndom av, har det alltid vært den kreative utfoldelsen og håndverk som har gitt meg mest glede, med en hovedvekt av tegning. Jeg har tegnet i all tid jeg kan huske.

Steg har vel forekommet i flertall - i små rykk. Stort sett i forbindelse med utilfredshet av tilværelsen og en lengsel. Det er nok to tilfeller jeg kan si var definerte steg. Det første da jeg som 17 åring vær lærling i industrien på dekk av en olje-lekter. Jeg slipte ned noen dårlige sveiser som måtte gjøres på nytt. Svett og støvete sa jeg til meg selv «det er vel faen ikke dette du skal gjøre med livet ditt». Kort tid etter sa jeg opp lærlingplassen min og begynte på formgivningsfag i stedet.

Den andre var lignende, mange år senere når jeg bodde og arbeidet i Spania. En sen kveld på balkongen med en flaske rødvin og en bok sa jeg den samme setningen til meg selv og kort tid etter skjøv jeg meg i riktig retning igjen.

Som kunstner kjennetegnes jeg nok av flere ting. Motivene, streken og kompleksiteten i utførelsen og de forskjellige teknikkene og mediene jeg arbeider med.

Ettersom jeg arbeider i mange medier kan jeg nok være utfordrende å kjenne igjen. Motivene mine varierer stort men kan nok tidvis oppleves ubehagelig, dystre, kanskje til og med groteske har jeg blitt fortalt, men med en skjønnhet over seg. Håper jeg. Alt fra det gripende vakre til det gripende mørke. 

Motivasjon er en indre driv. Lyst. Jeg motiveres nok i stor grad av mitt eget behov for å skape, bearbeide og tenke. Metaforisere tanker og følelser jeg kanskje ikke klarer å beskrive med ord, eller som kanskje er for lange for ord slik at ett bilde er en god oppsummering. Således er det nok egobasert.

Ofte finner vel vi alle motivasjonen i våre mørkeste kriker og kroker. Ønsket om å skape er alltid tilstedeværende, men evnen til å utføre av og til fraværende. Lysten er nøkkelen for meg, og kontinuitet. Er jeg for lenge vekke finner jeg det vanskeligere å vanskeligere å komme tilbake. Jeg er født om våren men vil absolutt si jeg er ett barn av høsten.

Inspirasjon finner jeg i alt - så lenge jeg tar meg tid til å se på det og å tenke. Jeg kan inspireres av samtaler, sitater, ordtak og uttrykk, musikk og lignende. Men store inspirasjoner er absolutt mennesker, samfunn, minner og ikke minst naturen. Følelser, traumer, minner, glede og sorg. Fortvilelse og ekstase. Alle kan inspirere. Så vel som en scene som utspiller seg i samfunnsbildet kan måten lyset faller på ett søppelspann inspirere til en tanke som kanskje etter litt tid blir en god ide.

Jeg har en sceneskrekk som også har fulgt meg i hele mitt kunstnerskap og har derfor i stor grad holdt meg i det skjulte og ukjente.

Jeg har alltid hatt utfordringer med å la folk se teningene og maleriene mine, selv når jeg studerte ved Einar Granum var den værst tenkelige delen for meg når en måtte vise frem prosjekter eller bilder og fortelle om disse.

En bivirkning av dette, er nok at produksjonen min er ganske treig og volumet lavt. Jeg har derfor tatt del i få prosjekter og vist frem lite, men en artig opplevelse jeg dog ble stolt over var når bildet jeg debuterte med i gatekunst scenen i 2012, året etter ble stemt frem i NuArt festivalens publikums konkurranse, det var en fin overraskelse.

TV-aksjonen har for meg kanskje vært noe av det «Norskeste» som er. Norge er en nasjon bygd på dugnadsånd og vilje til å hjelpe hverandre til et felles gode. TV-aksjonen er vel den største, mest uselviske nasjonale dugnaden vi har?

Jeg har gode minner fra å ha sett på den på TV i barndom, og å ha deltatt som bøssebærer. TV-aksjonen er en nødvendig men fin måte å kunne hjelpe.

Vi mennesker er ofte veldig nærsynte. Vi ser det vi blir presentert og det vi ønsker.

 Jeg vil derfor forsøke å gi oppmerksomhet til de glemte menneskene som vi gjennom årets TV-aksjon kan bidra til å hjelpe - ved å støtte den viktige jobben Leger Uten Grenser gjør, for akkurat disse menneskene.

Ikke minst vil jeg å forsøke å gi honnør til og komplimentere BRGN, deres historie og produkter gjennom bidragene

Jeg har egentlig visst at det var det jeg ville fra jeg var 8 år. Før det vurderte jeg advokat eller klovn, men jeg fant min forkjærlighet for illustrasjon i 2 klasse takket være Don Rosa sin Donald, og tegneserien W.I.T.C.H - og har siden da visst at det var kunstner jeg skulle bli.
, Man kan fortelle ting på en helt annen måte med kunst enn man kan med ord, det mellomrommet man skaper i tolkningen til dem som ser når man ikke selv forklarer men lar kunsten snakke - for det er et veldig spennende sted.

Som Sorry har jeg blitt fortalt at fargebruken, lekenheten og dynamikken i bildene er det som skiller meg fra andre gatekunstnere i Bergen. Det ligger nok litt i at jeg har jobbet mye med tegneserie før.

I tillegg varierer jeg mellom frihånd og stensil, og ser ikke på noen av mediene som bedre enn den andre. De fleste andre kunstnere sverger til enten frihånd eller stensil, men jeg ser bare styrker i å blande - og har ikke lyst å begrense meg.

Bevegelse. Glede. Det er mye som motiverer meg. Jeg har enormt konkurranseinstinkt så om andre folk rundt meg skaper mye bra, så blir det drivkraft til å skape noe MINST like bra. Heldigvis har jeg omringet meg med masse flinke kreative folk. Jeg er med i et kunstnerkollektiv hvor alle drar hverandre opp.

Når det kommer til det ekstra behovet - Jeg er bipolar, så det er alltid skiftende på hvor mye jeg får laget, men skaperØNSKET er der hele tiden selv om skaperGLEDEN tar seg pauser.

Så mye av det jeg lager har jeg skissert opp i nede-periodene mine, og så ligger de å venter på at jeg klarer ta tak i det når jeg er oppe igjen. 😊

Den 12 meter høye tigeren på Kleppestø ungdomsskole er nok en av prosjektene jeg har gjort som Sorry som jeg er mest fornøyd med. Jeg skulle gjerne jobbet mer i den skalaen!

I tillegg hadde jeg nettopp en mini-utstilling hos Gategalleriet - og selv om det er en samling av verk og ikke ETT spesifikt verk, så var det veldig fint å se alt samlet og presentert på den måten.

Tv-aksjonen er jo noe som har foregått i alle år. Jeg synes både det er stas å delta, og synes det er et flott initiativ fra BRGN sin side.

Jeg jobbet for Leger uten grenser i Bergen en periode da jeg var litt yngre, og synes det er en helt unik organisasjon på måten de arbeider på. Det er definitivt noe som er verdt å støtte!

Jeg håper å legge til farge til aksjonen og støtte med både kreativ energi og oppmerksomhet.

For meg har det alltid vært naturlig å være kreativ gjennom tegning og maling siden jeg var liten, og da jeg begynte å studere klesdesign fikk jeg utløp for kreativiteten min på en ny måte.

Det føles ekstra givende å lage noe som folk kan ta på seg og føle på kroppen, spesielt da jeg ønsker å lage klær som skiller seg litt fra normen. 

Kjennetegn på mine design er kontraster. Om det så ligger i materialvalg, type plagg eller funksjon. Kontraster har alltid vært interessant for meg, og jeg jobber mye med feminin/maskulin kontrast siden det er et spesielt betent tema innen herremote spesifikt. Jeg syns det er spennende å blande referanser fra sport inn i plagg som består av fløyel og silke, for eksempel.

Selve motivasjonen min for å begynne med klesdesign var en følelse av at herreklær ikke er kule, gøy og spennende nok for meg. Likestilling og frihet til å være seg selv motiverer meg også, da jeg virkelig ser viktigheten av det.

I mer emosjonelle perioder kan jeg få utløp for følelsene mine gjennom å male med akvarell, det føles mer naturlig og forløsende enn klesdesign.  

Masteroppgaven min “Queer Clothes” er nok prosjektet jeg er stoltest av. Den tok for seg klær og Pride, og så blant annet på hvordan skeive har brukt klær gjennom historien til å både kle seg opp og forkle seg.

Jeg tror klær kan være med på å gjøre teori og konsepter mer forståelige, siden alle har et forhold til klær. Det har jeg fått inntrykk av når jeg har holdt foredrag og vist frem kolleksjonen. Jeg får en veldig positiv respons og føler at jeg har gjort noe viktig og inspirerende for andre enn bare meg selv.

Inspirasjon kan komme når som helst, om det så er noens antrekk, egne følelser eller et type materiale. Jeg tror ærlighet og noe som føles ekte er mest inspirerende, at det virker litt sårbart og genuint. Det trenger ikke være så stort, perfekt eller gjennomtenkt. 

TV-aksjonen er et utrolig bra tiltak. Jeg liker at det er så variert hva som støttes hvert år, siden det er så mange viktige organisasjoner som fortjener støtte og oppmerksomhet.

I tillegg er det motiverende å støtte noe sammen med andre i en så stor skala, jeg tror det gjør det lettere for folk å ville gi. 

Med bidraget mitt ønsker jeg å formidle en fargelegging av hverdagen. Det å kunne skille seg ut på en positiv måte og tørre å være selvsikker.

Designet har også et bærekraftig element ved seg da jeg kun har brukt materialer jeg har kjøpt inn til tidligere prosjekter og oppgaver - ikke noe nytt.

Vi har nok av klær og materialer i verden, og det er spennende å kunne bruke det som finnes fra før av til å bidra med noe positivt - som likevel representerer meg selv!

The need to create. There is no feeling more rewarding than to go to bed knowing that you created something that day. I think that is what made me take the art as a career.   

I love experimenting with materials and how they play together and I think that characterizes me. My lines are strong and careless but In my case it is a mix of all the mentioned before. My wrestler or warrior is my main brand but i do it in different materials and techniques. So in the end its the whole package.

I try to create everyday, some days is not possible but I have this intense need to at least in the worst of the days, make a little drawing.

My main problem is that my work my passion and my hobby are one and the same so its hard to escape from it when its the only thing that lives in your head.

This is a very difficult question cus inspiration is a difficult subject. In my case it can come from everything and in any given time… a word you listen a bird you saw a song the smell of something… its weird how it works but something is very true. Starting a new painting is always both frightening and inspiring at the same time. 

Oh the see me show in New York city was amazing. In Bergen Meieriet was a nice project and my relationship with StreetArt Bergen have brought a lot of amazing projects over the years its kinda difficult to pinpoint all of them. Working with the UNG Norge kids has been extremely rewarding. 

I think bringing attention to this kind of matters its important for everyone.

That we are not alone in our everyday and even when its as difficult as it gets there is always good people willing to help.

Love
Mr.Adolfito
Sexiest man alive

Jeg har vokst opp med en mormor som er kunstner. Det er hun som har gitt meg inspirasjon til å utvikle meg som en kunstner selv. Jeg elsker å skape nye ting og nye motiver. 

Det som kjennetegner meg som er artist er nok strekene mine, dybden i bildene og fargene jeg bruker. Jeg liker å lage mye forskjellig så lenge jeg føler at det er noe nytt, egent og rart.

Jeg er glad å bygge bilder som tar utgangspunkt i mange forskjellige lag og som er behagelig samt rolig å se på. Bilder som du kan lete etter nye detaljer når du studerer det. 

Det er gleden av å skape noe nytt og roen jeg får av å tegne. Det er som en slags meditasjon for meg.

Når det har vært vanskelige perioder i livet har jeg alltid kommet tilbake til kunsten. Jeg blir et bedre og roligere menneske av å holde på med det.

Jeg finner mye inspirasjon i naturen, hvordan lys treffer naturen og andre objekter. Former, alt fra skyer til hvordan de beveger seg. Behagelige øyeblikk i livet og mye farger. Veldig mye farger. 

Takterrassen på Damsgård, uglen på Slåtthaug skole og piecen på Vossakjøtt.

Jeg har tidligere vært med å lage et veggmaleri sammen med Yasja, Tegson og Bares for TV aksjonen care. 

Jeg ønsker selvfølgelig at det kommer mest mulig penger inn slik at de får den støtten de trenger.